Digitalisering, digital transformasjon – eller rett og slett omstilling?

De fleste i næringslivet er klar over at måten vi driver våre virksomheter i dag, ikke vil være den samme om få år. De teknologiske nyvinningene som kommer susende byr på mange muligheter, men de forutsetter også at man har et annet tankesett enn hva man har hatt tidligere. Dette er selvsagt svært omfattende å måtte forholde seg til. Spesielt om man har en bedrift som gjør det bra, og leverer gode resultater.

Så hvor ser man sin egen bedrift om to, eller tre år? Her ligger mye av utfordringen. Det er nærmest umulig å forutse hvilke innovative og paradigme-skiftende løsninger som dukker opp de kommende år, som vil snu opp ned på den kjente og kjære hverdagen vår. Det samme gjelder for bedrifter. Derfor bør endringsprosessene settes i gang, slik at man kan ta høyde for, og gjøre bedriften i stand til, å tilpasse og omstille seg på en god måte. For svært mange bedrifter vil dette være helt avgjørende for videre eksistens. Med fare for å benytte platte sammenligninger; det er ikke snakk om at det er den sterkeste som overlever, det er den mest tilpasningsdyktige som gjør det. 

Eksemplene er mange, og til dels, oppbrukte – De fleste av oss har hørt hvordan Kodak, Nokia, Blockbuster, med flere, «plutselig» en dag var akterutseilte og passé i sine respektive bransjer. Fra å være konger på haugen den ene dagen, befant man seg i fritt fall på børsene den neste. Dette er klassiske eksempler på bedrifter som ikke evnet å omstille seg fort nok.

Teknologien endrer bedriftenes betingelser

Et annet spennende eksempel på endring er bilprodusenter og importører som i stadig større grad kutter forhandlerleddet sitt. Hvorfor? Fordi forhandlerne er en fordyrende og tidskonsumerende faktor i ligningen. Ved å kutte ut dette mellomleddet, kan man kommunisere direkte med sluttkundene. Dermed får de tilgang på førstehåndsinformasjon, som igjen brukes til å drive produktutvikling og forbedringer. I tillegg vil bilprodusentene kunne beholde en større del av salgssummen selv. Selvsagt vil ikke absolutt alle bilforretninger forsvinne. Men salgskanalen, slik vi kjenner den, endrer form og vil fungere etter nye konsepter.

Spotify er et glimrende eksempel på hvordan en teknologisk nyvinning presser frem brukerendring, og som videre gir domino-effekt i hele bransjen. Salget av fysiske cd-er og plater har stupt. Dette har endret artistenes inntekter dramatisk. Royalties for spilletid på radio har dalt kraftig, i tillegg selger man nesten ikke lenger fysiske produkter. For mange musikere betyr dette at man må på turné for å få inn pengene. Og butikkene som tidligere tjente gode penger på salg av plater, har måttet endre sine konsepter. Den store svenske nettbutikken, cdon.com, annonserer for make-up, treningsklær, faglitteratur, leker og snøfresere. Ikke mye som minner om den tidligere storaktøren innen musikk, altså.

Når robotene overtar både på lageret og i bilen

Videre ser vi også fremveksten av digitaliserte varelagre – hvor roboter jobber 16 timer dagen og kun har pause når noe IKKE bestilles. Dette er jo helt klart en trussel for oss mennesker, som trenger både do- og lunsjpauser i løpet av arbeidsdagen. Kanskje vil vi også sjekke Facebook? De fleste av oss har noen sykedager i løpet av året også. Robotene har stor arbeidskapasitet og krever heller ikke høyere lønn – enn så lenge:-) For den tradisjonelle lagerarbeideren betyr dette at man må være villig til å endre og omstille seg. Det blir essensielt å tilegne seg ny kompetanse og kunnskap for å kunne utføre andre oppgaver. De som ikke evner eller ønsker dette, vil på sikt bli overflødige.

Selvkjørende eller autonome biler er også ett av de siste skuddene på stammen. Mediene elsker å skrive om selvkjørende biler som har kræsjet og forårsaket ulykker. Det legges ikke like mye vekt på at antall dødsulykker er halvert i løpet av de siste 25 årene, eller det faktum at 9 av 10 bilulykker skyldes menneskelig svikt. Ingen ønsker å omkomme eller skade seg i trafikken, og statistikkene viser at man er på riktig vei. Hovedårsaken til dette, er inntoget av sikkerhetsteknologi i bilene. Forbedret veistandard er selvsagt også en faktor, men Volvo har for eksempel en visjon om at ingen mennesker skal omkomme i en 2020-modell Volvo. For å lansere en slik visjon, skal man ha klokketro på at innovasjonen og implementeringen av ny teknologi vil endre måten vi kjører bil på. Det handler altså ikke om å finne opp hjulet på nytt, eller finnet opp et annet hjul – det handler om å forbedre og endre de hjulene vi allerede har.

Forbrukerne forventer fleksibilitet og valgfrihet

Videre er det også relevant å tenke over endringen i tv-vanene våre. Strømme-tjenester og tv-tunere med opptaksmuligheter bidrar til at vi ikke lenger trenger å forholde oss til vanlig lineært TV. Vi velger selv når vi vil se Skavlan og Mesternes Mester, og kan som en bonus spole forbi reklamepausene. Reklamepauser som er hovedinntektskilden til en kommersiell TV-kanal. Dette har ført til at de reklamefinansierte tv-kanalene får en svikt i reklameinntektene. De må begynne sin omstilling- eller digitaliseringsprosess etter at seerne allerede har vært gjennom sin digitale transformasjon.

Hos TV2 har dette for eksempel medført at de har kuttet svært mange stillinger. I tillegg opplever de mye negativitet rundt hvilket innhold som er allment tilgjengelig, og hva som ligger på betalingstjenesten TV2 Sumo. I tillegg ser man også at den tradisjonelle tv-underholdningen har endret seg. Markedet blir ikke like engasjert av den 15. sesongen av Idol som man hadde håpet. Hvorfor? Fordi vi har det innholdet vi selv er interessert i tilgjengelig akkurat når vi selv ønsker det. For å spissformulere; egentlig trenger vi ikke tv-kanalene lengre slik vi historisk sett kjenner dem. Og hvorfor er denne dramatiske endringen mulig? På grunn av internett, så klart. Vi er ikke lenger «nødt» til å se 4 timer med uinteressante programmer før yndlingsserien endelig kommer på luften. De fire timene spoler vi gjennom når det passer for oss, og vi slipper i tillegg alle reklamepausene. Et skikkelig stort problem for en tv-kanal som lever av reklameinntekter med andre ord. Dette er et eksempel på endringsfrykt som har ført til at man kommer altfor sent til festen, og nå er prisen for å komme med blitt ekstra høy.

Hvorfor ønsker man ikke endring? 

Datakraft i skyen er nærmest ubegrenset. Datakraften på den «diesel-drevne» serveren som står på lunsjrommet og hoster og harker, har ikke ubegrenset datakraft. Den må også pleies og innholdet må oppdateres. Selv om eksempelet over er satt på spissen, er det nok mange bedrifter i Norge som kan nikke anerkjennende til det faktum at man ikke har en plan for digitaliseringen av drift og forretningssystemer. Dette til tross for at det har kommet banebrytende endringer som man hadde kunnet nyte godt av om man hadde ønsket og våget. Så spørsmålet er: Hvorfor ønsker man ikke endring?

Muligens er svaret på dette at endring kan gjøre vondt. Og det kan være ubehagelig, og det vil koste penger. Kanskje mange penger, selv om man på lenger sikt kan spare kostnader gjennom effektivisering og automatisering. Og hva er alternativet? Dette spørsmålet kan vi rette til ledelsen i Nokia, Kodak, Blockbuster, og flere som ikke lengre har en arbeidsplass å gå til. Så selv om man ikke er i en tech-relatert bransje, vil teknologi, digitalisering, og automatisering treffe deg i din bransje. Om ikke i morgen, så veldig snart. Og da er spørsmålet hvordan har du klart å endre deg, ikke om du bør endre deg.

Derfor bør man ikke vente for lenge med å rette blikket fremover, men begynne å se hvilke muligheter ny teknologi kan gi din bedrift.

Artikkelen er skrevet av Stein Arne Frammarsvik, Rådgiver hos Abacus. Han er genuint opptatt av nye, teknologiske løsninger som kan gi forbedre hverdagen. Både på jobb og i hjemmet. Stein Arne kan kontaktes på mail: stein@abacus-it.no eller telefon: 915 97 590.